-
1 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
2 warm up
(to make or become warm: The room will soon warm up; Have a cup of coffee to warm you up.) varme opp, varmes, varme seg -
3 warm-up
oppvarmingsubst. \/ˈwɔːmʌp\/( sport eller overført) oppvarmingwarm-up band ( musikk) oppvarmingsband -
4 warm-blooded
1) (having a blood temperature greater than that of the surrounding atmosphere: warm-blooded animals such as man.) varmblodig2) (enthusiastic; passionate: When I was young and warm-blooded, I was passionate about many things that don't interest me now.) ivrig, lidenskapeligadj. \/ˌwɔːmˈblʌdɪd\/, foranstilt også: \/ˈwɔːmˌblʌdɪd\/( også overført) varmblodig -
5 warm-hearted
adj. \/ˌwɔːmˈhɑːtɪd\/, foranstilt også: \/ˈwɔːmˌhɑːtɪd\/varmhjertet, hjertevarm -
6 warm smoking
subst.( næringsmiddelfag) varmrøyking -
7 British warm
subst.( klesplagg) forklaring: kort, varm jakke\/duffelcoat -
8 welcome
'welkəm 1. adjective(received with gladness and happiness: She will make you welcome; He is a welcome visitor at our house; The extra money was very welcome; The holiday made a welcome change.) velkommen2. noun(reception; hospitality: We were given a warm welcome.) velkomst, mottakelse3. verb(to receive or greet with pleasure and gladness: We were welcomed by our hosts; She will welcome the chance to see you again.) ta imot, ønske velkommen4. interjection(used to express gladness at someone's arrival: Welcome to Britain!) velkommen!- be welcome to
- you're welcome!velkommen--------velkomstIsubst. \/ˈwelkəm\/1) velkomst, mottakelse, velkomsthilsen2) velkomst-cup of welcome velkomstbegerextend a welcome ønske velkommengive somebody a warm welcome ønske noen hjertelig velkommen, ta hjertelig imot noen ( negativt) gi noen en varm mottakelse, overraske noenoutstay one's welcome eller overstay one's welcome eller wear out one's welcome bli for lenge, utnytte gjestfriheten, trekke for store veksler på vertens gjestfrihetroll out the welcome mat ( hverdagslig) rulle ut den røde løperen, ønske velkommentoast of welcome velkomstskålII1) ønske velkommen, hilse velkommen, ta gjestfritt imot2) se frem tilIIIadj. \/ˈwelkəm\/velkommen, kjærkommen, oppskattetwelcome to! ( også spøkefullt eller ironisk) værsågod!, velbekomme! velkommen til• you are welcome to it!• if you want to do so, you are welcome to it!om du vil gjøre det, så gjerne for meg!om du tror du kan gjøre det bedre, må du gjerne prøveyou're welcome! (spesielt amer.) ingen årsak!, det var ingenting å takke for!, bare hyggelig! -
9 cosy
'kəuzi 1. adjective(warm and comfortable: a cosy chat; a cosy armchair.) koselig, hyggelig2. noun(a covering for a teapot (tea-cosy) or for an egg (egg-cosy), to keep it warm.) te-/eggvarmer- cosily- cosinesskoseligIsubst. \/ˈkəʊzɪ\/ eller cozy1) ( til te eller egg) hette, varmer2) ( britisk) tomannssofa, toseterIIadj. \/ˈkəʊzɪ\/ eller cozy1) koselig, trivelig, hyggelig, vennlig2) komfortabel, behagelig, bekvem, god og varm3) ( ofte som resultat av noe uærlig eller medvitersk) beleilig, fordelaktig4) egoistisk, selvtilfreds, trangsynt, ensporet -
10 wrap
ræp 1. past tense, past participle - wrapped; verb1) (to roll or fold (round something or someone): He wrapped his handkerchief round his bleeding finger.) vikle rundt2) (to cover by folding or winding something round: She wrapped the book (up) in brown paper; She wrapped the baby up in a warm shawl.) pakke inn, svøpe om2. noun(a warm covering to put over one's shoulders.) sjal, kappe, kofte- wrapper- wrapping
- wrapped up in
- wrap upinnpakning--------vikleIsubst. \/ræp\/1) sjal2) pledd, teppe3) innpakning4) badekåpekeep under wraps ( overført) tåkelegge, holde hemmelig, tilsløretake the wraps off ( overført) løfte på sløretwraps mørklegging, tåkelegging, tilsløringIIverb \/ræp\/1) dekke2) pakke inn3) innhylle4) ( overført) tilsløre, tildekke, skjulewrap around (ishockey, hverdagslig) gå kjøkkenveienwrapped up in something fordypet i noe, oppslukt av noeintimt knyttet til, uadskillelig fra( hverdagslig) innblandet iwrap something round\/around\/about svøpe noe omkring, pakke noe rundtwrap up svøpe inn pakke inn, emballere dekke over kle seg ( hverdagslig) avgjøre(amer., slang) krasje, smadre ( slang) hold kjeft, hold munn -
11 agreeably
adverb behageligadv. \/əˈɡrɪəblɪ\/1) behagelig2) gledeligagreeably to\/with i overensstemmelse\/samsvar med -
12 bask
(to lie (especially in warmth or sunshine): The seals basked in the warm sun.) sole segverb \/bɑːsk\/1) varme seg, sole seghan vil bare sole seg \/ slikke sol2) nyte (en situasjon) -
13 blanket
'blæŋkit 1. noun1) (a warm covering made of wool etc: a blanket on the bed.) (ull)teppe, pledd2) (something which covers like a blanket: a blanket of mist.) lag, teppe, dekke2. adjective(covering all of a group of things: a blanket instruction.) allmenn, altomfattende3. verb(to cover, as if with a blanket: The hills were blanketed in mist.) dekke, skjule; omfatteteppe--------ullteppeIsubst. \/ˈblæŋkɪt\/1) teppe, hestedekke2) poncho3) (amer., matlaging) garneringblanket of clouds skydekke, skybankeblanket of snow snødekkein a blanket ( matlaging) innbakt, tildekketIIverb \/ˈblæŋkɪt\/1) dekke til, dekke over2) ( overført) dekke over, hysje ned, undertrykke3) omfatte, inneholde, innbefatte4) ( sjøfart) stjele vind fra annen seilbåt5) ( militærvesen) være i veien for egen flåtes ildblanket out overskygge, utviskebe born on the wrong side of the blanket ( foreldet) være et kjærlighetsbarn, født utenfor ekteskaptoss someone in a blanket forklaring: tradisjonell skotsk lek der man kaster noen opp og ned i et teppe\/lakenIIIadj. \/ˈblæŋkɪt\/heldekkende, fullstendig dekkende, altomfattende, generell, hel-, full -
14 chafe
eif1) (to make warm by rubbing with the hands.) gni varm2) (to make or become sore by rubbing: These tight shoes chafe my feet.) gnage, irritere3) (to become impatient: Everyone's chafing at the delay.) bli irritertgnageIsubst. \/tʃeɪf\/1) gnagsår2) ( gammeldags) irritasjon, ergrelse, raseri, sinneIIverb \/tʃeɪf\/1) gni, gnisse (mot)2) gnage, irritere3) ( overført) irritere, ergre, gjøre rasende, terge, skake opp4) være irritert, fnyse av irritasjonchafe at bli rasende for, ergre seg over -
15 clothing
-
16 comfort
1) (a pleasant condition of being physically or mentally relaxed, happy, warm etc: They now live in comfort.) velvære, komfort, bekvemmelighet2) (anything that provides a little luxury, or makes one feel happier, or better able to bear misfortune: He enjoyed the comforts of the hotel; Her presence was a comfort to him in his grief; words of comfort.) komfort, glede, nytelse; trøst, støtte•- comfortably
- comforting
- be comfortably offkomfort--------trøst--------trøsteIsubst. \/ˈkʌmfət\/1) trøst, betryggelse, hjelp, støtte• it's a comfort to know that...det er betryggende å vite at...2) velbefinnende, velvære, glede, hygge, nytelselive in comfort ha det bra (økonomisk), leve i velstandtake comfort la seg trøste av at, bli trøstet av at fatte mottake comfort from trøste seg med at, finne trøst i at fatte motIIverb \/ˈkʌmfət\/1) trøste2) lindre3) oppmuntre, live opp, styrke -
17 cool
ku:l 1. adjective1) (slightly cold: cool weather.) kjølig, sval2) (calm or not excitable: He's very cool in a crisis.) rolig, fattet, kald og rolig3) (not very friendly: He was very cool towards me.) kjølig, uvennlig4) ((slang) great; terrific; fantastic: Wow, that's really cool!; You look cool in those jeans!) kul, tøff2. verb1) (to make or become less warm: The jelly will cool better in the refrigerator; She cooled her hands in the stream.) (av)kjøle(s), kjølne2) (to become less strong: His affection for her has cooled; Her anger cooled.) kjølne, avta3. noun(cool air or atmosphere: the cool of the evening.) kjølighet- coolly- coolness
- cool-headed
- cool down
- keep one's cool
- lose one's coolkjøle--------kjølig--------svalIsubst. \/kuːl\/1) svalhet, kjølighet, kjølig luft2) svalt sted, kjølig sted3) ( hverdagslig) fatning4) ( hverdagslig) sofistikasjon, stilighet5) ( hverdagslig) distanse, fravær av engasjement\/interessekeep one's cool ( hverdagslig) holde hodet kaldt, bevare fatningenlose one's cool ( hverdagslig) miste hodetIIverb \/kuːl\/1) svale, gjøre sval, virke svalende, avkjøle2) svales, bli sval, bli kjølig, kjølne, dempes, avta3) roe, roe ned, dempe iveren til, dempe entusiasmen til4) (amer., slang) drepe, myrdebli kjølig, kjølne, avtacool it! (amer., slang) ta det rolig!cool one's heels sitte og venteIIIadj. \/kuːl\/1) sval, kjølig, avkjølt, (som virker) kjølende2) ( om farge) kald3) frekk, usjenert• your brother is a cool customer!4) kjølig, distansert, uberørt, fattet, rolig, kaldsindig, tøff, følelseskald5) uengasjert, uten entusiasme6) ( spesielt om penger) kjapp, full (uten å overdrive)7) (spesielt amer., slang) heftig, kul, bra, topp, stilig, tøff8) (musikk, om jazz) cool, avslappetcool as a cucumber ( slang) rolig, helt kulcool, calm, and collected rolig og fattetkeep a cool head holde hodet kaldt, bevare fatningenIVadv. \/kuːl\/bare i uttrykkplay it cool ( hverdagslig) ta det rolig, ha is i magen -
18 cordial
'kor:diəl, ]( American) 'ko:r‹l 1. adjective((of greetings etc) warm and affectionate: a cordial welcome.) hjertelig, inderlig2. noun(a refreshing drink: lime juice cordial.) forfriskning, drink- cordiallyelskverdig--------hjertelig--------likørIsubst. \/ˈkɔːdjəl\/1) styrkende preparat, stimulerende preparat, styrkedrikk2) (amer.) sprit, oppstiver3) ( britisk) alkoholfri drikk, (frukt)saftIIadj. \/ˈkɔːdjəl\/1) hjertelig, varm, vennlig2) dyp, inderlig, sterk3) styrkende, stimulerende, tonisk, hjertestyrkende4) ( foreldet) om hjertet, hjerte- -
19 corner
'ko:nə 1. noun1) (a point where two lines, walls, roads etc meet: the corners of a cube; the corner of the street.) hjørne, krok; gatehjørne2) (a place, usually a small quiet place: a secluded corner.) (av)krok3) (in football, a free kick from the corner of the field: We've been awarded a corner.) hjørnespark2. verb1) (to force (a person or animal) into a place from which it is difficult to escape: The thief was cornered in an alley.) trenge opp i et hjørne2) (to turn a corner: He cornered on only three wheels; This car corners very well.) sneie/ta et hjørne•- cornered- cut corners
- turn the cornerhjørne--------krok--------nisje--------vinkelIsubst. \/ˈkɔːnə\/1) hjørne, gatehjørne, krok2) kant, vinkel3) hjørnebeslag, vinkelbeslag4) skammekrok5) ( på tøy) flik6) ( overført) avkrok, hjørne, kant, vrå7) ( overført) vanskelig situasjon, knipe8) ( handel) corner (spekulasjonskjøp av aksjer\/varer i et omfang som gjør det mulig å beherske markedet)9) ( sport) corner, hjørnespark, hjørnkastbe in a tight corner ligge dårlig an, være i knipebe in someone's corner ( boksing) være sekundant for noenbe round the corner ( overført) ha klart seg, være utenfor farecut (off) a corner ta en snarvei, kutte en svingcut corners ( overført) ta snarveier rasjonalisere omgå vanlig prosedyre \/ vanlige kanalerdrive someone into a corner trenge noen opp i et hjørne, sette noen i en knipein a corner i hemmelighet, i smugknock\/round\/rub off somebody's corners ( overført) slipe kantene av noenlook at someone\/something out of the corner of one's eye smugtitte på noen\/noe, skule bort på noen\/noemake a corner ( handel) foreta et spekulasjonskjøpround the corner eller just around the corner rett rundt hjørnet, like i nærheten (overført, om tidsperspektiv) umiddelbart forestående, like om hjørnet, rett rundt hjørnettake a corner ( fotball) ta et hjørnesparkturn the corner runde hjørnet ( overført) passere vendepunktet, komme over det verste, klare det verstewarm corner sted der det går hett for segIIverb \/ˈkɔːnə\/1) utstyre med hjørnebeslag, utstyre med vinkelbeslag2) trenge opp i et hjørne3) ( overført) sette i en knipe, sette fast, sette i forlegenhet4) ( handel) foreta en corner, foreta et spekulasjonskjøp5) ( handel) beherske, få kontroll over, ha kontroll over (gjennom en corner)6) ta svingen, ta svingene -
20 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid
См. также в других словарях:
warm — wärm … Kölsch Dialekt Lexikon
Warm.fm — Warm FM Création mai 2004 Langue Français Pays Belgique … Wikipédia en Français
warm — [wôrm] adj. [ME < OE wearm, akin to Ger warm < IE base * gwher , hot > Gr thermē, heat, thermos, warm, theros, summer, L formus, warm, fornax, furnace] 1. a) having or giving off a moderate degree of heat [a warm iron, warm coffee] b)… … English World dictionary
Warm — Warm, wärmer, wärmste, adj. et adv. ein Wort, welches überhaupt einen mittlern Grad derjenigen Empfindung ausdruckt, welche das Feuer und dessen Theilchen in uns erwecken, zum Unterschiede von heiß, einem höhern Grade, und kalt, der völligen… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Warm — Warm, a. [Compar. {Warmer}; superl. {Warmest}.] [AS. wearm; akin to OS., OFries., D., & G. warm, Icel. varmr, Sw. & Dan. varm, Goth. warmjan to warm; probably akin to Lith. virti to cook, boil; or perhaps to Skr. gharma heat, OL. formus warm. ??? … The Collaborative International Dictionary of English
Warm-up — auch: Warm|up 〈[wɔ:mʌ̣p] n. 15〉 oV Warming up 1. 〈Sp.〉 1.1 Phase kurz vor einem Autorennen, die zum Warmlaufenlassen der Motoren dient 1.2 Phase des Warmlaufens bei Sprintern, Fußballern u. a. 2. 〈TV〉 einleitender Teil eines Werbespots od. einer… … Universal-Lexikon
warm up — {v.} 1. To reheat cooked food. * /Mr. Jones was so late that his dinner got cold; his wife had to warm it up./ * /When the children had left for school, their mother warmed up the breakfast coffee./ 2. To become friendly or interested. * /It… … Dictionary of American idioms
warm up — {v.} 1. To reheat cooked food. * /Mr. Jones was so late that his dinner got cold; his wife had to warm it up./ * /When the children had left for school, their mother warmed up the breakfast coffee./ 2. To become friendly or interested. * /It… … Dictionary of American idioms
warm-up — warm up1 n 1.) a set of gentle exercises you do to prepare your body for dancing, sport etc →warm up at ↑warm2 2.) warm ups AmE informal clothes that you wear when you are doing exercises to prepare your body for playing a sport or dancing… … Dictionary of contemporary English
Warm — is normally used as a subjective measure of temperature, commonly used to describe a comfortable temperature. It is strongly associated with hot, and its antonym is cool. For the AM radio station, see WARM AM.For example, warm water is often… … Wikipedia
warm — Adj std. (9. Jh., irwarmen 8. Jh.), mhd. warm, ahd. warm, as. warm Stammwort. Aus g. * warma Adj. warm , auch in anord. varmr, ae. wearm, afr. warm, gt. in warmjan wärmen . Nur germanische Adjektivbildung zu lit. vìrti, akslav. vĭrěti sieden,… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache